Ikke bare nødhjelp, men også hjelpeprosjekter

Fra vi begynte med hjelpesendinger og fram til 2018 har vi distribuert 176 hjelpesendinger østover med klær og forskjellig utstyr som er aktuelt i våre hjelpe-prosjekter. De fleste sendingene har vært med store trailere på ca 120 kubbik. I begynnelsen gikk sendingene til Hviterussland, så ble det mere Ukraina og etter hvert Ungarn. Men også noen få sendinger har gått til andre land som Slovakia og Romania. På grunn av helseproblemer blant dem som har hovedansvaret for hjelpesendingene har det nå blitt en stopp i dette prosjektet. Vi prioriterer i stedet lokale innkjøp i satsningsområdene ettersom vi har midler til. Vi er i midlertid klar til å gjenoppta hjelpesendingsprosjektet dersom det legger seg til rette for det.

Etter at grensene til de tidligere kommunistlandene ble åpne, sendte vi alt vi kunne få tak i av mat, klær og andre hjelpemidler for å dekke den bunnløse nøden som ble åpenbart. I dag er situasjonen noe annerledes ettersom flere av landene har utviklet seg. Men det betyr ikke at nøden er avskaffet. Tvert imot. Selv om mye er blitt bedre, er det veldig mange, særlig i landsbyer i utkantstrøk, som faller helt utenfor, og om mulig er blitt enda fattigere. Dette gjelder ikke minst den store folkegruppe av sigøynere i Ungarn, Romania, Slovakia, Ukraina og andre land. Mange har en livskvalitet som er helt ufattelig og ukjent for de fleste i vest. Sigøynerne sitter så fast i sin destruktive kultur, og er så diskriminert at det er meget vanskelig for dem å komme seg opp til en verdig livsstil. De trenger det frigjørende evangelium, men de trenger også oss som venner og medmennesker som kan legge ting til rette for dem, slik at de får utviklingsmuligheter. Og her åpnet det seg muligheter gjennom våre prosjekter. Men dette krevde en forandring i måten å jobbe på. Derfor ble hjelpesendingsprosjektene delt inn i to grener - direkte nødhjelp- og hjelp til selvhjelp. Våre prosjekter har skapt rike frukter og har bidratt til at mengder av mennesker er blitt løftet opp og har fått  sine liv totalt forandret. Våre hjelpesendingsprosjekter har høstet stor anerkjennelse hos myndighetene der vi er engasjert.

Nødhjelp

Vi lever i verdens beste velferdssamfunn. Vi har systemer og ordninger som dekker alle krisesitasjoner som mennesker kan komme opp i. I flere land i øst, har de ikke fått bygd opp et akseptabelt offentlig sosialt nettverk. Dette gjør at heldige og vellykkede ressurspersoner utnytter mulighetene og blir rikere, mens veldig mange blir henført til et helt uverdig liv i den ytterste fattigdom. Folk flest er ikke klar over hvor ille det er mange steder, og myndighetene i de forskjellige landene er heller ikke interessert i å brette dette ut. Fasadene kan se fine ut, men bak kullissene fins det tilstander som virker både skremmende og uvirkelige. Vi møter mennesker som lever i søppel og søle, i jordhuler og grisehus. Selvfølgelig trenger slike mennesker hjelp til selvhjelp, men først må vi bidra med klær og andre livsviktige ting som de trenger for å kunne leve et normalt liv.

​​Hjelp til selvhjelp 

Det er stor arbeidsledighet i Ungarn og andre østland. Særlig blant sigøynerne er problemet enormt. De har ikke kultur for å satse verken på utdannelse eller fast arbeide. Dessuten er det nesten umulig for sigøynere, som ønsker det, å få seg jobb på grunn av diskrimineringen og spenningen mellom dem og flertallbefolkningen. I vår strategi for å drive misjon og hjelpearbeid, ligger at vi må jobbe på tre plan dersom vi skal lykkes. Vi må tenke åndelig, mentalt og praktisk. Det vil blant annet si at vi også må påvirke dem, og om mulig legge til rette for dem vi jobber blant, slik at de får utviklet ærlige og samfunnsnyttige arbeidsplasser. En del av de stadige sendingene til Ungarn har gått til fretex-lignende gjenbruksbutikker. Her har også sigøynere vært delaktige. Dette er et ”vinn - vinn” prosjekt. Gjennom disse utsalgene får mennesker uten jobb utviklet positive arbeidsplasser, de kan forsørge sin familie, og sigøynere som kommer inn i en slik setting blir et eksempel for andre av sitt folk. I tillegg er de med på å skaffe rimelige klær og andre ting til dem som trenger det. I en periode var vi med på å forsyne en rekke gjenbruksbutikker med brukte ting fra Norge. Men antallet av slike butikker har minket på grunn av myndighetenes restriksjoner. For tiden har vi, av grunner som nevnt innledningsvis, en stans i distribueringen fra Norge, 

Csaba Tenkely og Randi Hoholm foran en av bruktbutikkene

Sykehus- og handikapputstyr 
80 % av utstyret til Ungarns største institutt for handikappede er levert av Aksjon for Håp

I en årrekke hadde vi en avtale med hjelpemiddelsentralen i Rogaland og andre institusjoner i Norge. Derfor har store deler av innholdet i trailere som er blitt sendt østover til Ungarn, Slovakia og Ukraina bestått av handikapp- og sykehusutstyr. Det meste av dette har havnet på forskjellige institusjoner, mens noe av utstyret gått direkte til handikappede som ingen muligheter har til å skaffe seg hjelpemidler. Det er ufattelig at disse landene kan være så totalt tilbakestående når det gjelder institusjoner og utstyr for handikappede. Mange steder har de nesten ingen ting, og det fins ikke penger til innkjøp. I  en periode gikk det meste av våre sendinger til Ungarn. Der hadde vi veldig god kontakt med Mihály Kogan som var leder for det største instituttet for handikappede og utlevering av utstyr i landet. Vi hadde et meget godt samarbeide med ham, og han har vært i Norge og besøkt blant annet NAV hjelpemiddelsentral i Stavanger for å få impulser. 80 % av utstyret som de disponerer i instituttet er kommet fra Norge gjennom Aksjon for Håp. De har et eget verksted hvor de reparerer feil som det blir alt for kostbart å fikse i Norge på grunn av de høye lønnsomkostningene. De plukker litt her og der av dårlige ting, og tilpasser  det etter behov. Ungarske myndigheter var så positive til vårt engasjement at de sponset deler av fraktutgiftene på våre sendinger. 

Treningsrom i institutt for handikappede med utstyr som er levert av Aksjon for Håp

---